Vær klønete

I fjor sommer var jeg på dansecamp i Danmark. Jeg hadde ikke danset (pardans) på bokstavelig talt 10 år.

Idun for 10 år siden ville holdt seg på kursnivå Swing 1+2 hele den uka, altså grunnkursene, for å gå gjennom ting fra starten av og være sikker på at jeg gjorde det riktig. Og i hvert fall ikke gjøre noe som helst feil.

Idun i fjor starta med å danse med vilt fremmede mennesker på dansefest første kvelden (for jeg kjente jo absolutt ingen da jeg kom).

Jeg husket ingen av grunntrinnene bevisst og kløna litt på de første dansene. For jeg danset på rent instinkt og muskelminne - og det fungerte over all forventning. Gode førere hjalp selvsagt også mye, men likevel.

Jeg var på Swing 1+2 første dagen og det var rimelig kjedelig. Vi repeterte samme turen frem og tilbake så lenge at jeg fikk vondt i armen av å holde den konstant oppe i lufta store deler av timen.

Det gidder jeg ikke.

Jeg forhørte meg litt med folk jeg dansa med på festen kvelden før og konklusjonen var at jo, det kan godt tenkes at jeg klarer å henge med på Swing 3+4, men da må jeg jobbe mer.

Så da gjorde jeg det dagen etter.

Og jeg kløna VILT!

Asså, jeg kødder ikke.

Vi skulle lære en variasjon av en vanlig tur der følgeren kan velge å spinne en annen retning enn forventet. Og kroppen min bare skjønte IKKE hvilken retning det var. Selv med knallgode førere.

Jeg prøvde med sikkert 5-6 forskjellige førere og jeg ville bare spinne feil vei.

De to som holdt kurset viste meg (i flere runder).

De jeg danset med viste meg (i enda flere runder).

Til slutt kom sjefen sjøl, Johan Fasting, som har grunnlagt og undervist denne typen sving siden 80-tallet bort og viste meg.

Det hjalp. Han var supertydelig på føringen og noe klikket for meg.

Ikke at det ble perfekt etter det.

Langt derifra.

Men jeg skjønte det nok til å begynne å øve med partnerne etterpå og det kom seg gradvis.

Det skadet ikke at flertallet av folka jeg danset med enten allerede er danseinstruktører eller holder på å bli det og er vant til å forklare og undervise.

På slutten av timen fikk jeg det tålelig godt til - vi snakker sånn ish riktig spinn, i takt, omtrent hver gang. Det er et godt utgangspunkt for å øve mer.

Den tilnærmingen er helt ekstremt stor forskjell fra meg for 10 år siden. Da hadde jeg ikke turt å prøve det nivået i det hele tatt. I hvert fall ikke før kanskje siste dagen. Mest sannsynlig hadde jeg ikke dratt hit alene heller for den saks skyld.

Og om jeg hadde turt å dra hit og danse på dette nivået, så hadde jeg blitt superflau av å kløne med første partneren og stukket av og gjemt meg på rommet resten av dagen. Jeg hadde følt meg SÅ dum og at jeg var fæl og plagsom som danset så elendig med så gode dansere. At jeg var i veien og forstyrret den gode stemningen.

I stedet koste jeg meg. Lo masse av min egen klønethet. Eide at jeg bare får ikke dette til sånn umiddelbart, men jeg prøvde videre så godt jeg kan og jeg ga ikke opp. Det er ikke farlig å være ny. Jeg lærte noe nytt og begynte å bli mer bevisst på hva jeg faktisk gjør når jeg danser.

Og jeg ble møtt med gjennomgående godt humør, gode tips og stor tålmodighet fra dansepartnerene gjennom hele timen.

Folk flest vil at du skal ha det bra og er ikke ute etter å ta deg på noe, kritisere eller gjøre livet ditt kjipt. Spesielt ikke når du prøver å lære deg en ting de liker å drive med. De har lyst til å at du skal mestre det og ha det gøy.

Så - hvor skal du tillate deg å være skikkelig nybegynner, klønete og/eller uerfaren i år?

Alt godt,

Idun