Tør du å bruke stemmen din offentlig?

Du vet, si noe du mener om en sak offentlig der hvem som helst kan lese det, spesielt når du vet at andre har helt motsatt mening enn deg.

Det er dritksummelt og det er derfor du trenger å øve på det.

La meg fortelle en historie fra høsten 2024.

En av tingene jeg har gjort de siste årene, er å holde dyrkekurs som gartner med ulike temaer. En del av de kursene har vært på biblioteker rundt om i landet.

I høst var det en politiker som synes det er altfor galt at biblioteker gjør noe som helst annet enn å formidle litteratur og han brukte meg og et av kursene mine på Deichman Lambertseter som eksempel.

Jeg er jo sterkt uenig med ham i det, så jeg skrev naturligvis et saklig, passe frekt svar til ham som du kan lese her. Det er en skikkelig fin tekst, om jeg kan si det selv.

Dette var mitt første offentlige avisinnlegg, så det var jo helt ærlig litt skummelt. 

Kom jeg til å få reaksjoner? Hva slags? Hvor mye? 

Får jeg ingen reaksjoner? Det er jo kjedelig i så fall. Jeg vil jo bli lest og ha en effekt.

Jeg spredde ordet om dette innlegget så godt jeg kunne, for jeg vil at både saken skal frem og at Minerva tenker det er lurt å publisere ting jeg skriver.

I hvert fall. Dette var en massiv øvelse i å snakke høyt offentlig, bruke stemmen og skape + tåle oppmerksomhet for meg. Det var uvant og skummelt.

Jeg gjorde det likevel. For jeg var jo klar for det.

Jeg skrev så god tekst jeg kunne og sendte den til Minerva. Ga dem bilder og byline når de spurte etter det.

Jeg delte innlegget i alle kanaler og ba aktivt folk om å dele videre.

Jeg øvde på å roe ned kroppen, for å forsikre den om at dette faktisk er trygt.

Jeg la det fra meg så godt jeg kunne og fokuserte på andre ting i livet etter jeg hadde delt alt jeg kunne.

Det var rimelig gøy å sjekke forsiden til Minerva den dagen, for det gjorde jeg jo selvsagt. 

Innlegget mitt startet helt, helt nederst i debattseksjonen som en liten firkant på en rad sammen med flere andre innlegg og i løpet av det første døgnet krøp den stadig oppover, i større og større størrelse til den ble hengende i øvre halvdel en liten stund. VELDIG GØY!

To uker senere var teksten lest av nærmere 1200 unike besøkende, og jeg regner med det har blitt flere siden den gang. Jeg vet den gikk en seiersgang internt i bibliotekverdenen, blant annet.

Jeg har fått null negative tilbakemeldinger og en haug med positive tilbakemeldinger på den per i dag.

Det er mye som er skumlere inne i hodet ditt enn de fakisk er i virkeligheten.

Har du skrevet noe offentlig før? 

Er det noe du vil skrive om, men ikke tør helt? 

Jeg utfordrer deg herved til å skrive en kladd, så kan du heller se an om du redigerer og sender den inn noe sted etterpå.

Gjør kladden så usensuert du bare kan, for akkurat den er det ingen andre enn deg som skal lese.

Alt godt,

Idun