Tør du invitere?

I slutten av 2023 startet jeg å markere overgangene i naturen - jevndøgn og solverv - med å være ute å brenne bål sammen med venner og bekjente.

I dag har jeg lyst til å fortelle hvordan det har blitt en greie jeg gjør. Det har nemlig vært noen sperrer i meg på veien.

Jeg vet ikke helt når det startet at jeg fikk lyst til å begynne med å markere overgangene i naturen på den måten, spesielt vintersolverv når alt er mørkt. Jeg tror det startet for i alle fall 5-6 år siden, at jeg hadde lyst til å lyse opp dette aller mørkeste med noe lyst, noe levende, sammen med andre mennesker.

På den tiden var jeg jo fortsatt sykemeldt og begrensa i kapasiteten. Jeg var også enten på hytta med min familie eller på besøk hos (daværende) svigers på Vestlandet til jul, så jeg kjente jo få folk i noen av de områdene. Og da var det liksom ikke noe vits. Og så føltes det teit å foreslå det for familien.

Hah!

Vel.

Det er jo bare unnskyldninger.

Greia er at det føltes så sårbart ut å invitere. At det var en personlig avvisning av meg som menneske om folk sa nei.

Tenk om ingen kom?

Tenk om alle synes det var teit?

Tenk om det ikke ble bra nok?

Tenk om dette var BEVISET på at jeg bare var dum og ubrukelig?

Det er jo ikke logisk i det hele tatt, men det er jo sånn det føles iblant og det var den egentlige sperren som holdt meg igjen.

Jeg hadde et bål med samboeren min siste jula vi var sammen, i fjæresteinene på småbruket der foreldrene hans bor og det var fint, men jeg ville jo egentlig mer. Jeg ville ha det bålet som et samlingspunkt, som en kobling både mellom mennesker og mellom oss og naturen.

Vi er jo mye sterkere knyttet til den enn vi liker å late som i dagens samfunn. Vi blir påvirket av lyset. Det er viktig med overgangene i løpet av året, fra det mørkeste til det lyseste og tilbake igjen.

Det var det jeg hadde lyst til å markere.

Og så turte jeg ikke. Lenge.

I 2023 kom jeg endelig i gang.

Jeg satte opp et arrangement og inviterte ca. 61 stykker. Relativt utvalgte folk som jeg vet bor nærme nok og antok at potensielt kunne vært interessert. Og så var jeg innstilt på at i verste fall så fikk jeg bare lage bålet alene og at det også gikk fint. Eksponeringsterapi for å invitere, med andre ord.

Det var flere som sa de ble med! Jeg tror det lå an til å bli 7-8 stykker. Veldig gøy! Og mange som sa de hadde lyst, men at de hadde reist allerede eller at det ikke passet.

Vintersolverv i det året var en skikkelig snødag. Masse kaos hele dagen. Jeg var spent på om jeg i det hele tatt kom til å komme meg dit jeg hadde sagt at det skulle være.

Det kom flere avmeldinger i løpet av dagen. Kom jeg til å bli den eneste? Kom jeg til å komme meg frem?

Jeg gjorde det, tross en parkeringsplass som var så nedsnødd og umåket at jeg var bekymret for å sette seg fast og så 10 min å gå i et snølag oppå speilblank is gjennom skogen. Det var ikke veldig elegant. Alle var også forsinket, fordi snø.

Vi ble fem stykker, to venninner av meg og to venner av hun ene, og vi endte opp på møteplassen omtrent samtidig.

Jeg er ikke veldig dreven på å lage bål, så jeg var litt spent på hvordan det skulle gå i vinden og snøen. Heldigvis for meg var de to ukjente folka gode på sånt og valgte å fyre opp bålet ved hjelp av tennstål, bare sånn for gøy.

Det ble en skikkelig fin kveld med bål, pinnebrød (med to ulike smaker), pølser og kjempekoselig prat rundt bålet, i snøføyka. Og jeg satt ikke fast da jeg skulle kjøre hjem heller!

Tradisjonen var i gang.

I mars 2024 satte jeg opp tilsvarende greie. Samme sted, bare for vårjevndøgn i stedet. Og så inviterte jeg litt flere, 79 stykker denne gangen. Det er jo gøy om flere kommer og det var jo ikke så farlig sist at mange ikke kom.

Vi ble seks stykker, folk som absolutt ikke kjente hverandre fra før utenom meg, som hadde en skikkelig fin kveld rundt bålet sammen.

Til sommersolverv endret jeg sted, for jeg hadde lyst til å ha mulighet til å bade. Og dessuten er det jo ganske begrenset hvor det er lov å brenne bål i Oslo på sommeren, så jeg trengte et godkjent bålsted. Og så bading da, det gjør alt bedre.

Jeg inviterte 95 folk denne gangen, stort sett folk i Oslo-området, men også i større grad folk jeg tenkte kanskje ikke var så interessert, men kunne jo være de hadde lyst til å bli med.

Vi ble åtte stykker og det var kjempefint! Bading løfter det meste og det var også sol og varmt og bare deilig å være der. Det var så god stemning at siste gjengen ble meg hjem til meg og hang videre noen timer utover natta. Eller åtte timer fra start til slutt da, for meg som var med hele veien. Det er rekorden på lengde foreløpig.

Til høstjevndøgn var vi også samme sted. Jeg tok litt av og inviterte 191 stykker. Denne gangen folk jeg kjenner fra hele Norge, så jeg antok at mange ikke kom til å kunne, men det gjør jo ikke noe. Det er jo hyggelig å bli invitert uansett. Vi ble åtte stykker denne gangen også, delvis de samme som til sommersolverv. Det er et lovende tegn når folk prioriterer å komme tilbake.

Til vintersolverv tok jeg litt av og inviterte 276 stykker.  Jeg har kommet til punktet at det føles komfortabelt at mange ikke kan av ulike grunner og at de fleste ikke svarer i det hele tatt. De som kommer, kommer. Det har blitt skikkelig fint hver eneste gang, uavhengig av antall eller akkurat hvem som har vært der.

Vintersolverv 2024 regnet det, med et lag av is og våt snø overalt. Ganske mye regn. Spesielt akkurat de timene vi skulle samles.

Man skulle tro at det ville ført til mange avmeldinger. Eller at jeg avlyste.

Det ble ikke mange avmeldinger og jeg avlyste ikke.

Jeg krysset fingrene veldig for at regnet ikke skulle bli så ille, men det ble faktisk en del.

Vi hadde bål likevel. Og vi ble 16 stykker. En ny rekord og faktisk en dobling av antall folk tross ganske kjipt vær. Det ble kjempefin stemning, selv om alle ble stadig våtere etter hvert.

Det synes jeg er virkelig kult. At vi kan ha det så fint sammen, både folk som kjenner hverandre fra før og helt ukjente folk.

Jeg tror det er mange som har tenkt å bli med flere ganger og jeg gleder meg til å se hvordan årstidsmarkeringene blir fremover. Jeg tror vi er i gang med å skape et fellesskap rundt disse markeringene og å bygge, delta i og utvikle fellesskap er en av mine favorittting i verden.

Og så skal jeg speide litt i området utover året om vi skal flytte bålplassen til et sted det går an å henge opp en tarp til neste gang det er regn. Det er kanskje ikke så dumt.

Må du ha en strålende dag og tørre å invitere folk til dine greier!

Alt godt,

Idun