Oppskriften på å komme ut av utbrenthet

Du er smart.

Du vet antagelig en hel del av tingene jeg snakker om fra før - eller så er de i hvert fall rimelig åpenlyse når jeg har sagt dem. Veldig mange av løsningene på livets problemer er jo ofte enkle å forstå eller kunne sette ord på.

Så hvorfor er du stuck i de samme mønstrene likevel?

Fordi det er et STORT steg mellom å vite noe og gjøre det.

Du kan trekke parallellen til å skrive en bok. Du skriver ikke en bok ved å tenke på den, du skriver en bok ved å faktisk skrive den der ord står et sted de kan leses utenfor ditt hode. På samme måte som at du ikke lager mat ved å tenke på ingredisenser og du vasker ikke gulvet ved å lukte på grønnsåpen.

Det samme gjelder når du vet svaret og løsningen på hva enn det er du sitter fast i.

Du hjelper ikke om du ikke gjennomfører det du tenker på.

La meg gi et eksempel:

Jeg ble utbrent i 2016 og var sykemeldt frem til 2021.

Jeg er jo ganske smart og jeg skjønte - logisk - hva jeg trengte i 2018. Muligens før også, men i 2018 skrev jeg ned "oppskriften" min på å bli frisk og når jeg ser den i ettertid, stemmer den rimelig godt med hva som hjalp over tid.

Mye av innholdet i min oppskrift er er det samme du trenger for å frigjøre seg fra flink pike-rollen, people pleasing og kronisk stress - fordi de elementene spile en stor rolle for akkurat min utbrenthet og var derfor var sterkt sammenvevd med hvorfor jeg var syk.

Her er oppskriften jeg skrev ned da:

Iduns formel for å bli frisk

• beveg kroppen når/slik du kan
• kjenn hvordan kroppen har det
• hør på kroppen
• se det positive uansett form
• kjenn og aksepter følelser av alle slag
• prioriter deg selv
• gi deg selv nok tid
• gi slipp
• finn roen - den gode roen
• vær tilstede akkurat nå
• gjør det som gir deg glede

Og så skrev jeg dette under: "Du kommer dit! Bare følg formelen."

Ganske enkle greier. Lett å skjønne hva det handler om.

Så hvorfor ble jeg ikke frisk i 2018/2019?

Fordi faktisk endring, ekte endring, tar tid. Når du har hatt de samme mønstrene i årevis, tar det tid å både løsne opp i de gamle og skape nye mønstre.

I tillegg er jeg satans sta da. Mine gamle forsvarsmekanismer hadde INGEN interesse av å gi seg spesielt kjapt, pluss at jeg var i rimelig redusert form i utgangspunktet. Det var tre år jeg nesten ikke traff andre mennesker enn daværende samboer og våre nærmeste familier liksom.

Uansett. Greia er at du og kroppen din henger uendelig tett sammen. Så når du vet noe smart i hodet som vil fikse problemet ditt, så kommer du ingen vei om kroppen oppfatter den løsningen som DRITFARLIG! Og det gjør den jo ofte med endring, fordi endring er ukjent og det ukjente er per def skummelt. Og dessuten har du ignorert, mobba, kjefta på, undertrykt og prøvd å temme kroppen din i mange år. Den stoler ikke umiddelbart på deg når du sier at denne endringen, det er en bra endring.

Du må begynne med å bygge trygghet i deg selv først, sånn at kroppen faktisk slapper av og tør å åpne seg for ekte endring.

Jo mer stressa, fastlåst, angstete og urolig du er, desto mer tid trenger du på å lære å roe ned og bygge den tryggheten, ett lite skritt av gangen.

Det var derfor det tok så lang tid med meg. Jeg hadde masse uro - som jeg i tillegg fortrengte og benektet for meg selv at eksisterte - som jeg måtte bli kjent med, møte og lære å roe ned for å komme videre.

Det fungerte. De enkle løsningene er velkjente av en grunn. Cluet er å klare å implementere dem og leve dem, heller enn bare å vite om dem.

For hvordan gjør man "prioriter deg selv i praksis" når du aldri har satt grenser før?

Og hvordan gjennomfører du "finn den gode roen" når du ikke helt vet hva den gode roen kjennes ut som, for din "ro" er jo som regel ganske stressa?

Det er det jeg lærer bort i Outsider

Jeg bruker all kunnskapen jeg har samlet og erfart om hvordan du kan skape ekte, varig endring i deg selv og løsner opp i mønstrene du er stuck i - hva enn de er.

Jeg gir deg helt konkrete tilsynelatende bittesmå utfordringer som er trygge og overkommelige nok til at du får gjennomført dem over tid og som begynner å løsne opp i sperrene dine så mildt at du nesten ikke merker at noe skjer.

Jeg samler et fellesskap av folk som er akkurat som deg, der du kan øve på å være hele deg uten å bli dømt, utstøtt eller på andre måter føle deg utestengt. Riktig sosialt fellesskap er nemlig det nærmeste en mirakelpille du kan finne for å speede opp endring, fordi du blir mye raskere mye tryggere når du vet du har flokken din med deg.

Vil du være med? Du finner påmelding her.

Om det ikke er riktig plass for deg, så ønsker jeg deg uansett maks lykke til med å bygge trygghet, finne fellesskap og tørre å være enda mer deg selv i den formen som funker i ditt liv!

Alt godt,

Idun