Hverdagen på Fosen folkehøgskole

I dag har jeg lyst til å gi deg et innblikk i hvordan det var å gå på folkehøgskole som voksen.

La oss si det er en mandag i skoleåret 2021/2022.

Jeg våkner rundt 7:45 i mitt lille enerom i den tidligere rektorboligen på skolen. Og da mener jeg lite, for det var ca. 4,5 kvm stort og originalt et kott som en tidligere båtbyggerelev hadde bygd om noen år tidligere. Jeg hadde akkurat det jeg trengte. Plassbygd seng, med praktisk oppbevaringsboks ved fotenden og spesialtilpasset skuff under. Et par innebygde skap, flere hyller og et nattbord montert på veggene og et vindu som slapp inn morgensolen.

Jeg kler på meg og går ut, antagelig med litt dårlig tid for å rekke frokost i hovedbygningen 8-8:30. Jeg setter meg langs et av langbordene, enten alene eller ved siden av noen, alt etter humør. Jeg kjenner jo alle og kan prate med hvem som helst. Jeg har alt fra trøtte morratryner til han sykt spreke tyskeren (som isbader hver dag og ser ut som en krysning av en viking og en gresk gud) rundt meg.

Etter frokost er det en liten økt med ukas rengjøring. Jeg vasker fellesområdene i huset jeg bor med, sammen med et par andre. Det pleier å gå kjapt.

Morgensamling starter 9. En elev har ord for dagen, et konsept der du kan gjøre eller si hva du vil foran resten av skolen. Snakke om et tema du bryr deg om, synge en sang, lage dansk morgenbingo (det skjedde) eller vise hvordan man fyrer opp bål med pinner (det skjedde også).

I tillegg er det selvsagt opprop (lånekassen må jo få beskjed om gjennomføring av skoleåret) og info for uka. Mange sitter med et eller annet håndarbeidsprosjekt, ofte strikking, hakking eller hekling. Selvfølgelig. Dette er jo en tradisjonshåndverksskole.

En av tingene jeg virkelig likte med morgensamlingene, var at vi både startet og avsluttet med en sang. Det er noe dypt menneskelig over å synge sammen i fellesskap. Det bygger bånd, vekker kroppen på en god måte og skaper fellesskap. Det løftet alltid humøret mitt.

Etter morgensamling har vi fag, linjefag, valgfag eller kurs, med lunsjpause underveis.

Jeg gikk sjølberingslinja, der vi drev med ting som å fiske, inkludert å røyke fisken etterpå, turer i skogen med sanking av tang, matlaging over bål og kunnskap om trearbeid, lær- og skinnhåndverk, designe og sy skjorte og blande egen ikke-giftig maling.

Det aller gøyeste for min del var pilefletting, skinngarving og lærarbeid. Jeg tok litt av og har diverse egenflettede kurver, saueskinn og en vannflaske i lær med meg nå i etterkant.

Rundt kl. 16 er det middag. Vet du hvor deilig det er å bare få fire (gode) måltider servert hver dag når du som voksen er vant til å måtte fikse alt selv? Det er digg! Og her snakker vi en skole med fokus på lokale råvarer, som har en gård der en del av grønnsakene dyrkes (en av linjene er selvsagt økologisk småbruk) og generell matkvalitet.

Etter middag er det fritt frem resten av dagen.

Jeg går en tur i skogen som er rett bak skogen om jeg vil være litt i fred. Om jeg er midt i en garving, bruker jeg en del tid i skinnkjelleren på å vaske, mykgjøre eller skrape skinnet. Spesielt mykgjøring må gjøres jevnlig mens skinnet tørker, ellers blir det bare stivt.

Som regel er det noen som har invitert til en aktivitet under middag, for jeg er her med 70 andre vilt kreative folk som finner på de rareste ting. Tidspunkt for egenorganisert skolekor, filmkveld i fellessalen, kreativ bursdagsfeiring av en elev av noe slag, bading etter middag, spontan frisørsalong på rommet til noen eller bål i skogen. Jeg kan bli med på det jeg vil.

Jeg trekker meg litt bort en stund, for det er intenst å være så sosial hele tiden, men det deilige er at jeg så lett kunne finne folk når jeg vil. Det er alltid noen som vever, plantefarger garnet sitt eller syr på et prosjekt i tekstilsalen, folk som prater eller spiler spill i peisestua eller noen som driver med keramikk, sløyd eller garving i respektive rom. Og båtbyggerne er jo spesielt dedikerte, der det stadig er arbeid i verkstedet deres til langt på natt.

Noen kvelder blir jeg bare sittende i stua i huset "mitt" og prate med de andre som bor der. Vi er stort sett litt eldre elever og blir en familie det skoleåret. Andre dager ser vi knapt noe til hverandre før vi tilfeldigvis møtes til tannpuss på badet, som blir alt fra en kjapp nattaklem til flere timers prat på det varme badegulvet om alt og ingenting.

Det er noe veldig deilig med å avslutte dagen med å klemme en håndfull av dine nærmeste mennesker. Du vet, sånne skikkelig gode, lange og ekte klemmer. Det gjør noe med kroppen din.

Det var et helt magisk år og jeg er veldig glad for at jeg dro.

Og du, husk at du aldri er for gammel for folkehøgskole. Det kan være du blir eldst, men det betyr ikke at det ikke kommer til å bli helt fantastisk likevel.

Du finner oversikt over alle landets skoler her om du er fristet: https://www.folkehogskole.no/

Alt godt,

Idun